Velkommen! | Om Stordal sogelag | Om Stordal | Sogelagsarbeidet | Langseterdagane | På tur | Portrettet | Bildearkiv | Kontakt |

Historielagas oppgåver

ROLF FLADBY

Spørsmålet om hvilke oppgaver et historielag bør arbeide med, har nylig vært oppe til drøfting i et par historielag. I håp om å kunne bringe momenter til en mulig drøfting av dette spørsmål også i andre historielag gjengir vi utdrag av et foredrag om emnet sammen med et konkret forslag om arbeidsoppgaver. Samtidig gjengir vi en spørreliste til bruk ved registrering av historiske minner.

Historielagsarbeidet hviler på et bestemt grunnsyn på kultur. Enhver kultur har en tidsdimensjon bakover. Kultur uten en kulturarv kan vanskelig tenkes. Det må være en oppgave for de lokale historielagene å skape forståelse for og bevissthet om denne kulturarven, å gjøre flest mulig delaktig i den og dermed i kulturfellesskapet. På den måten kan man også legge mulighetene til rette for at alle som har vilje og evne til det, kan gi sitt bidrag til videreutvikling av denne arven. Da vil vi kunne ha håp om å smelte det verdifulleste i den strøm av kulturell påvirkning som vi mottar utenfra, sammen med det beste i vårt eget til en kultur som fortsatt vil være vår egen og som vil ha sitt nasjonale og sitt lokale særpreg. Det ligger en utfordring i et slikt kulturelt grunnsyn, som ikke minst alle med tilknytning til historielagene må kunne slutte opp om.

Kulturvernarbeidet må fortsatt ha høy prioritet i historielagenes arbeid. Kulturminner som forsvinner kan ikke erstattes. Her må det satses mye på registreringsarbeid. Det har vært drevet registrering både av fortidsminner og av gamle hus, gammelt innbo og løsøre. Men der hvor dette arbeidet ikke er utført eller gjennomført på forsvarlig måte, bør det tas opp på ny under faglig ledelse. Når så dette arbeidet er gjennomført, må man sørge for å gjøre kjent hva som finnes og hvorfor det må bevares. Et bredt kjennskap til tingene er den beste sikkerhet for bevaringen. Samtidig med de praktiske tiltak må det altså settes inn opplysningsarbeid. Og vi må gå videre. Vi må sørge for at gravhauger, bygdeborger o.l., som er en arv vi alle har del i, blir tilgjengelige og at de trer fram i en slik drakt at et besøk der blir en glede og en berikelse.

Minnene om gamle dagers liv og lagnad kan være av mer forgjengelig art enn de ting som her er nevnt. Mye av det som forteller om livet i gamle dager, finnes i form av brev og dokumenter bortgjemt i skuffer og skap eller slengt vekk på loft og i uthus. Og enda mer er ikke engang nedskrevet, men lever bare i minnet hos den eldste generasjon. Dette tradisjonsstoffet er aller mest utsatt, og vi bør stadig oppmuntre dem som sitter inne med slikt verdifullt minnestoff til å skrive det ned. Eller de bør få besøk av noen som kan få dem til å fortelle og notere ned eller ta opp på lydbånd det de forteller. En slik aksjon forberedes ved et gruppearbeid med dem som vil ta seg av det.

Lokale skriftlige kilder av privat art bør registreres og helst kopieres; et kopieringsapparat som kan brukes, finnes snart på hvert kontor. Utenom dette har vi i hver eneste bygd skriftlige kilder som er i stor fare for å forsvinne. Jeg tenker på de mange foreningsarkivene som kan kaste lys over viktige sider av bygdesamfunnets historie. Det gjelder kristelige foreninger, avholdsforeninger, sang- og musikklag, interesseorganisasjoner osv. Tiltak med sikte på å opprette bygdearkiv hvor slike arkiver kan få plass, vil være av stor verdi. Men dette er tiltak som krever omhyggelig planlegging, og saken bør drøftes med fagfolk før noe settes i gang.

Det bevarings- og registreringsarbeid som her er nevnt har sin egenverdi fordi det gjelder, vern av minner fra tidligere tider. Men det har også sin verdi som ledd i det arbeid som har som mål å trenge inn i og klarlegge lokalsamfunnets historie. Dette arbeidet som vi kan samle under betegnelsen det lokalhistoriske forskningsarbeid bør komme inn under et historielags interessesfære - på en eller flere måter. For det første må det stå som en hovedoppgave å sørge for eller bidra til at lokalhistorien blir skrevet. Jeg tenker da i første rekke på det initiativ som må tas og det opplysningsarbeid som må til for å få arbeidet i gang og for å skape forståelse for og oppslutning om arbeidet. Selve finansieringen må i dag være kommunens oppgave, og utarbeidelsen av selve bygdehistorien er så tidkrevende at det bl.a. av den grunn er vanlig å satse på en fagmann i full stilling.

Likevel vil det være plass og behov for forskning i tradisjonelle former. Og det vil være nok å ta fatt på for dyktige amatører som søker givende oppgaver. Når det gjelder avgrensede emner som bedriftshistorie, foreningshistorie o.l., er det mange oppgaver som venter. Men i alle disse tilfelle trengs det en innføring i arbeidsmetode, i kilder og kildebruk og rettleiing i utarbeiding. En første innføring her kan skje ved hjelp av kurs. Og her ligger en viktig oppgave og venter på historielagene. Det har vært holdt en del slike relativt elementære kurs de siste årene, vesentlig etter opplegg fra Norsk lokalhistorisk institutt, og med forelesere fra instituttet, men etter lokalt initiativ. Her er det nok å gjøre; det er rom for initiativ, og det lar seg gjøre å skaffe de nødvendige midler til slik kursvirksomhet, for man er klar over at kursvirksomhet av dette slag tjener viktige formål i kultur- og folkeopplysningsarbeidet.

I forbindelse med det opplysningsarbeid som historielagene alltid har drevet, i form av foredrag, ekskursjoner osv., kan det være aktuelt å overveie om feltet bør utvides. Skal vi kunne skape en bred forståelse for verdien av de ting vi arbeider med, må vi søke å trenge inn i andre fora enn historielagsmøtene med våre emner og våre synspunkter. Historielagene bør heller ikke sette en streng grense for sitt arbeid der hvor historie i tradisjonell forstand sies å slutte, nemlig med gårsdagen. For ut fra det kultursyn som er formulert, er historien en del av vår samtidskultur. I den sammensmeltning av vår kulturarv med alt det nye som strømmer inn over oss, må vi ta aktiv del, slik at vi blir med og former morgendagens kultur. La meg ta et eksempel. Vi kan ikke akseptere at det i et bygdemiljø preget av gammel sikker stil i byggeskikken, dukker opp hus - privat eller offentlig - som står i en skjærende kontrast til alt det øvrige. Men her nytter det ikke med direktiver og forbud. Vi må søke å skape sans for stil og utvikle evne til å forene det tradisjonelle med det nye til et harmonisk hele. Det gjelder f.eks. i byggeskikk. Det gjelder enda mer i livsstil.

Konkret kan man på dette grunnlag foreslå følgende:

Arbeidsoppgaver for et historielag

A. Vern, innsamling og bevaring

  1. Registrering av historiske minner (se pkt. D).
  2. Innsamling av stedsnavn.
  3. Registrering av gammelt innbo, løsøre, tekstiler, redskap.
  4. Innsamling av minner og tradisjoner om arbeidsliv og samlivsformer på gard og i grend / i bygård, gate og bydel.
  5. Registrering, innsamling, bevaring av eldre foreningsarkiv og annet lokalt skriftlig kildemateriale.
  6. Anskaffelse av mikrofilm av lokale arkivserier i Riksarkivet og statsarkivene.
  7. Anskaffelse av kopi av lokalt innsamlet tradisjonsstoff i sentrale institusjoner.
  8. Registrering, innsamling, bevaring av gamle fotografier. Lokalt bildearkiv.
  9. Arbeid for at biblioteket skal satse på en mest mulig fullstendig avdeling av litteratur om lokal historie og geografi, og utarbeide en lokalhistorisk bibliografi.
  10. Samarbeide med museet for å støtte opp under og vekke forståelse for dets arbeid.

B. Lokalhistorisk arbeid og gransking

  1. Kursvirksomhet for å gi opplæring i de registrerings- og innsamlingsoppgaver som er nevnt.
  2. Kurs i arbeid med lokalhistoriske emner, f.eks. gardens historie, husmannshistorie, bedriftshistorie, arbeidslivets historie på stedet, skolehistorie, foreningshistorie m.m.
  3. Arbeid med sikte på å stimulere skoleelever til å velge særoppgaver fra lokalhistorien. Utarbeiding av emneforslag i samarbeid med skolen.
  4. Formidle kontakt med fagfolk som kan gi råd og veiledning til dem som påtar seg arbeid med foreningshistorie o.l. (NLI's «Avtaler om lokalhistoriske oppdrag. Kontraktforslag).
  5. Ta initiativ til eller støtte opp under igangværende bygdebokarbeid.

C. Opplysningsarbeid og samarbeidstiltak

  1. Møter med foredrag o.a. med lokal historie som emne.
  2. Ekskursjoner til steder av interesse for lokalhistorien.
  3. Initiativ til, evt. støtte til igangværende lokalhistoriske årbøker.
  4. Bidra med lokalhistorisk stoff til lokalavisene.
  5. Bidra med lokalhistorisk stoff til andre foreningers møter.
  6. Kontakt med andre lokallag og distriktslag med samme formål og med Landslaget for lokalhistorie.

D. Registrering av historiske minner.
(Alle faste fortidsminner bør tegnes inn på kart).

  1. Arkeologiske minner.
  2. Spor etter gammel ferdsel. Veger (kjøre- og rideveger, gardimellom og mellom bygdene). Bruer (steinbruer, brukar etter stein- og trebruer, kavlebruer, jordbruer). Båtstøer e.l.
  3. Spor etter forlatt jordbruksbosetning. Tufter etter gardsbruk som er flyttet. Navn. Spor etter nedlagte husmannsplasser. Navn. Spor etter eldre nedlagte garder. Navn. Nylig nedlagte bruk.
  4. Minner om eldre driftsmåter i jordbruket. Rydningsrøyser. Spor etter åker- eller slåtteteiger i utmarka. Bråtebruk. Gamle kvernhus eller spor etter slike ved bekkene. Gamle gardssmier eller spor etter dem. Spor etter kjoner, utslåtter, sommerfjøs.
  5. Seterdrift. Eksisterende seterbebyggelse. Navn. Spor etter gammel inndeling av setervangene. Rekonstruksjon. Forlatte setrer, spor, minner, navn. Seterveger, beskrivelse, inntegning på kart. Navn.
  6. Gammel skogsdrift. Gamle skogsveger. Koier. Anlegg for fløyting (dammer, tømmerrenner, hengsler e.l.). Spor etter trekolbrenning og tjærebrenning. Spor etter stillingssager.
  7. Gammel sagbruksdrift. Tufter og spor etter oppgangssager i fosser og bekkestryk. Sagrenner, dammer.
  8. Gammel gruvedrift. Gruver. Tekniske anlegg i forbindelse med malmtransport og produksjon (spor etter masovner, hammere, smier).
  9. Gammel industri. (Møller, teglverk, glassverk, brennerier o.a.).
  10. Sjøbruk. Naust, brygger og landingsplasser. Ballastplasser. Fiskeplasser og fiskemed. Sjømerker.
  11. Jakt. Dyregraver og andre fangstinnretninger.
  12. Gammel eksisterende bebyggelse. Boliger, driftsbygninger. Bygårder. Kirketufter.
  13. Synlige minner fra 2. verdenskrig. «Gutta på skauen». Andre spor fra siste krig.
  14. Naturformasjoner (fjell, stein, trær osv.) som det er knyttet spesielle forestillinger til (varp, spøkelser m.m.) Navn, sagn.


Stordalsportalen.no Stordal Sogelag 2014 - Alle rettigheter forbeholdt Admin

Stordal Sogelag