Øfring i Stordal Gamle kirke

Ein vil nedanfor skrive historia om då han Lianes Arne skulle delta i ofringa i Stordal Gamle kirke

ØFRING I STORDAL GAMLE KYRKJE

Denne historia snakka inn på kassett av Nils Jøsvoll. Ein har forsøkt å gjengi skriftleg slik det lyder frå kassetten.

E døkke haurt historiå om an Lianes - Arne når an skulde øfre neri Kjerkene
annen dag Jul ?

Ja,de va no slik de. I Lianesa va de so fullt ta bjønnj der at an øyela buskapen deira år ette år og ditta va no stor ska, dei va ilje komne. Men so va det et år dei va so heldige at dei naut altihop. Å i si takksemd for ditta, so to dei å slakta storuksen sin og sende te hospitale te dei spedalske for å vise si takksemd, på dinnja måten. Ja, ditta sende dei dit.
Men an Arne vilde øfre nøke te hanj, hanj vilde øfre nøke ekstra åt presta. Å juledag når dei sat å las vaniljå å va ferdig med de, so tenkte an at i mørgå når det va preike å det ska vere øfring likevel, so vilde an ta ei sylvort å øfre åt presta. Han gjekk uti kammerse sitt å let opp kjista si å tok ei sylvort so låg neri en gamalje bølje der. Hanj jekk burti gruå, to sej en klut å fukta, ha på oska og pussa ho rekti blånk. Men for at det skulde vere lett å nåti dinnja der orta når an jekk rondt altere å skulde leggja ho frå sej, so tok an opp tøljekniven å la orta neri knivskjeiå å stikk kniven neri.

Mørgådan kjem, å an Arne e i kjirkjene å det songje et vers so dei kalla øfringssalmen. Folk bynde å gjeng rondt altere å skuldeleggje sin skjerv te presten å klokkara. Å an Arne kom no me i dissa køne å jekk rondt, tok kniven oppu skjeine å bit over nå. Slik so bonden jer når an he ilje tia. Så skulde an te å fåti sylvorta neri knivskjeine, men det va no verre. Ho hadde dreie fast so an vart brydd te å fåne uttu.
Han prøvde det han kunnje, å rista å slo på, men det hjelpte ikkje. Orta sat fast. Te slutt sprengde det på so mykje følk attede an Arne kom solangt utve altere at det va omole å nåti med hendene å få orta laust på. Men i siste liten so to an kniven utu munnja å rette opp føre presta å sa: " Du ska vere sikker på du ska få det når du kjem utfør døra"

Han Arne tenkte no på orta hanj, men presten ha no ikkje rektig forste ditta der. Han fekk en støkk. Når han va ferdige med øfringene å skulde te å mysse, so kom an ta tonå. So sa dei, å ej tvila kje på at de va sant.