Ein vil nedanfor skrive historia om då han Lianes Arne skulle delta i ofringa i Stordal Gamle kirke
ØFRING I STORDAL GAMLE KYRKJE
Denne historia snakka inn på kassett av Nils Jøsvoll. Ein har forsøkt å gjengi skriftleg slik det lyder frå kassetten.
E døkke haurt historiå om an Lianes - Arne
når an skulde øfre neri Kjerkene
annen dag Jul ?
Ja,de va no slik de. I Lianesa va de so fullt ta
bjønnj der at an øyela buskapen deira år
ette år og ditta va no stor ska, dei va ilje komne. Men
so va det et år dei va so heldige at dei naut altihop.
Å i si takksemd for ditta, so to dei å slakta
storuksen sin og sende te hospitale te dei spedalske for
å vise si takksemd, på dinnja måten. Ja,
ditta sende dei dit.
Men an Arne vilde øfre nøke te hanj, hanj vilde
øfre nøke ekstra åt presta. Å
juledag når dei sat å las vaniljå å
va ferdig med de, so tenkte an at i mørgå
når det va preike å det ska vere øfring
likevel, so vilde an ta ei sylvort å øfre
åt presta. Han gjekk uti kammerse sitt å let opp
kjista si å tok ei sylvort so låg neri en gamalje
bølje der. Hanj jekk burti gruå, to sej en klut
å fukta, ha på oska og pussa ho rekti
blånk. Men for at det skulde vere lett å
nåti dinnja der orta når an jekk rondt altere
å skulde leggja ho frå sej, so tok an opp
tøljekniven å la orta neri knivskjeiå
å stikk kniven neri.
Mørgådan kjem, å an Arne e i kjirkjene
å det songje et vers so dei kalla øfringssalmen.
Folk bynde å gjeng rondt altere å skuldeleggje
sin skjerv te presten å klokkara. Å an Arne kom
no me i dissa køne å jekk rondt, tok kniven oppu
skjeine å bit over nå. Slik so bonden jer
når an he ilje tia. Så skulde an te å
fåti sylvorta neri knivskjeine, men det va no verre. Ho
hadde dreie fast so an vart brydd te å fåne
uttu.
Han prøvde det han kunnje, å rista å slo
på, men det hjelpte ikkje. Orta sat fast. Te slutt
sprengde det på so mykje følk attede an Arne kom
solangt utve altere at det va omole å nåti med
hendene å få orta laust på. Men i siste
liten so to an kniven utu munnja å rette opp
føre presta å sa: " Du ska vere sikker på
du ska få det når du kjem utfør
døra"
Han Arne tenkte no på orta hanj, men presten ha no ikkje rektig forste ditta der. Han fekk en støkk. Når han va ferdige med øfringene å skulde te å mysse, so kom an ta tonå. So sa dei, å ej tvila kje på at de va sant.
-- Printa ut fr Stordal Sogelag sine nettsider
--